Viser innlegg med etiketten Mykere side. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Mykere side. Vis alle innlegg

søndag 16. juni 2019

Tilfeldige ting fra galleriet...

Noen ganger finner man ting man har mistet - andre ganger ting man har, men ikke kan huske å ha sett en gang tidligere sett bort fra det faktumet at man har dem. Fant det følgende bildet på telefonen min, alt jeg vet er at 20. januar i år syntes jeg det var underfundig nok til å ta et bilde av og ta vare på - vet ikke hvem som skrev det, men jeg er takknemlig for ordene.


Kilt mellom bilder fra to små prosjekter jeg hadde puslet med, det ene å pusse opp en Atari 7800 spillkonsoll og det andre å pusse opp en Sega Master System spillkonsoll. En plass mellom det tekniske kom et stille øyeblikk av refleksjon fulgt av et kameraklikk!

Årstidene forandrer seg også her i nord, for da jeg tok bildet satt jeg sikkert på kontoret med utsikt mot mørketid og med et ønske om bedre tidene. Neste gang man tar en titt er utsikten mot stadig grønnere fjell, barn som hyler av glede på lekeplassen og fjorden som passerer utenfor.

Uten havet er jeg fortapt i en ukjent verden der retningssansen er kun hintet av en hus-flue som tidligere var ansvarlig for å finne hullene i vinduet. Vet ikke engang hvordan man seiler eller navigerer der ute, men jeg vet at det er hjem!

mandag 5. februar 2018

Erfaringer med CDON.COM

Nettbutikken cdon.com har eksistert i en årrekke og selv om den opp gjennom har hatt mange navn, deriblant et av de tidligere navnene dvdon,no samt navnet som hovedsaklig benyttes den dag i dag for norske kunder - cdon.no. Markedet for elektronisk handel har de siste 10 årene vokst kraftig og for mange så er det stadig mer man utelukkende må på nett for å handle, dette fordrer selvsagt at man har et ryddig forhold til kundesupport. Er butikken raskt i stand til å raskt rydde opp i slikt så raskt og smerteløst som mulig, eller blir man et ansiktsløst kundenummer eller føler man seg godt fulgt opp.

Det har alltid vært min formening at man aldri kan forutse verdien av et kundeforhold inntil den dagen man har mottatt et produkt som enten ikke lever opp til forventningene, eventuelt har direkte feil - konseptet med mandags-produkter er et problem den dag i dag som det har vært fra elektronikkens begynnelse. Man kan dermed ikke vurdere en netthandel slik som eksempelvis cdon.no før man også har sett hvordan denne siden av handelen fungerer.

Cdon.no har eksistert i mange år, men har inntil fokusert på medier slik som musikk, spill og en håndfull tilbehør som man gjerne vil handle inn samtidig. Nå er også varespekteret utvidet til å inkludere dyrere varer som mobiler, hvitevarer og til og med en sofa dersom du trenger en plass å sitte mens du lytter til musikk. 

I førjulstiden, det vil vel teknisk si i slutten av november, tok jeg dem opp på et tilbud om å gå til innkjøp av et sett dyrere hodetelefoner med mulighet for aktiv støydempning med en prislapp som selv etter at rabatten var trukket fra endte opp på i overkant av 2500 kr. Gitt at jeg lider av CFS/ME, en sykdom som gjør meg svært utsatt for støy i form av lys og lyd så tenkte jeg at dette kunne være verdt forsøket, kanskje til og med lette belastningen i det daglige. Varen ble overlevert PostNord etter omtrent en uke, så ikke akkurat kjapt levert i denne omgangen, men ikke utenom det vanlige man kunne forvente i sammenheng med store tilbud.

Problemet som oppsto var at ved bruk av hodetelefonene så endte jeg opp med at man vanligvis kun fikk lyd på den ene siden, ved å bevege på ledningen kunne man derimot finne det "magiske" punktet der begge sider fungerte. Det ble opprettet en sak hos kundesenteret, men du skulle gå en ekstra uke før man fikk svar - da med melding om at returlapp var oversendt per post og varen skulle da bli oversendt reparatør i Sverige for oppfølgning. Papirene for oversendelse dukket ikke opp den påfølgende uken, så returen ble dermed ikke mulig å gjennomføre før starten av juleferien.

Omtrent en måned etter retur mottok jeg en regning på 499,- ettersom verkstedet ikke var i stand til å finne en feil på produktet, dette til tross for at feilen var et såpass åpenbart tilfelle av dårlig kontakt i selve hodetelefonene. Dette fins selvsagt rom for at en dårlig kontakt kan ha blitt ristet på korrekt plass, men dette er ikke en respons der man føler seg hverken godt ivaretatt eller bygger opp tiltro i forhold til å finne en løsning på problemstillingen. Hadde feilen oppstått etter bruk over en periode, så ville nok sikkert vurderingen ha vært en annen.

I skrivende tidspunkt er det nesten tre måneder siden denne saken startet; jeg sitter på et minus på bankkontoen tilsvarende 3000 og heller ikke et produkt for hånden ettersom innsendt vare fortsatt ikke er returnert!

Erfaringene som noteres i denne sammenhengen er at man bør unngå denne nettbutikken for alt annet enn enkle produkter, i situasjoner ved håndtering av ting av en signifikant pris vil man raskt se at kostnadene flyttes over på forbruker. Ved sammenligning av priser mellom butikker, så kan det raskt bli billigere i lengden å legge på et par ekstra hundrelapper for å velge en leverandør man tidligere har hatt gode erfaring.

lørdag 23. desember 2017

God Jul!

Det er jul, det er jul! Ja, nå er det jul! Treet er pyntet, gavene pakket og ryggen vond så da er det jul på den gode gamle måten. Litt melankolsk blir man alltid i en tid der man helt febrilsk ønsker at ingenting skal forandre seg, sett bort fra en hel haug med ting man ønsker skulle endre seg. Fant denne i en gammel utgave av bladet Hjemmedata, fra 1985. Vi har allerede fått det meste man kunne ønske oss, men likevel er fremtiden fortsatt en plass i horisonten.

Kanskje vi likevel burde sette pris på at det fortsatt er en mulighet, en plass på horisonten er langt bedre enn uoppnådd potensiale. Over til utsnittet fra bladet jeg nevnte...


mandag 18. september 2017

Solgte skattene mine på finn.no

Hva gjør man når man ikke har plass til ENDA mer ting, det er tross alt begrenset med kvadrat man har tilgjengelig i et hus ved sjøen? Det første er vel å innrømme at man bor i en liten leilighet, ikke en gang et lite hus ved sjøen - har i det minste utsikt nok til å se havet, så skal ikke klage. Uansett, for å ikke spore totalt av, allerede i ingressen så er det snakk om å rydde og så kvitte seg med ting.

Med andre ord - fight club, bare at deltakerne er dine egne vellagrede skatter! For de som var født etter 2000, eller bare rett og slett har en uvanlig dårlig smak når det kommer til film - Hunger Games! Alle ting må delta, men kun en håndfull av dem vil være igjen til slutt.

Tror noen kyniske personer jeg en gang kjente oppsummerte hele prosessen som fryktelig enkel og uten tårer; det du ikke bruker pakker du bort, det du ikke har hentet ut igjen i løpet av det siste året kan du bare kaste eller donere til Fretex. Tror sistnevnte for det meste kun tar i mot klær og snåle tallerkener (så lenge du ikke har mer enn en av hvert design), så er du mann så involverer dette kun å få noen andre til å kaste tingene for deg.

Vel, jeg selger tingene mine billig så lenge jeg kan plukke opp en antydning til at dette er noen som vil sette pris på dem. Ville med andre ord vært en fryktelig dårlig selger, så det er kanskje bare bra at jeg foretrekker å skape ting isteden. Da hadde jeg kanskje respektert selgere som søker å kjøpe opp ting til småpenger for så å selge ting videre med en høyere prislapp - det er kanskje den kapitalistiske modellen, men jeg nekter å applaudere folk som kunstig blåser opp prisene på alt. Fant en kopi av et spill jeg så etter til rundt tusenlappen, den jeg kjøpte via finn.no kostet meg 75kr - det at en asshole™ følte for å ta 1000 kroner for noe, betyr ikke at det er verdt 1000 kr!

En av de mest slitsomme tingene ved å bestille og motta ting i posten, dette selvsagt bare rundt 1% siden de resterende 99% er ren glede ved å motta noe, er hva man skal gjøre med de fordømrade eskene man akkumulerer. Boden flyter over av esker, alt som skal til er å ignorere den i 2 sekunder så er det allerede fullt. Bor man i hus så er det bare å pakke i sekker, men bor du i leilighet med kildesortering så må du klippe dem opp, hoppe på dem, pakke dem i bittesmå poser og så sparke dem inn døra på ultra-små avfallsluker!

Så la oss kombinere problemstillingen, fordi alt blir bedre med en perfekt storm - i midten er det stille! Vet ikke om det overhodet gir mening, men det jeg mener er å utnytte postens insistering på å ha en pris på pakker opp til 10 kg - selg noe småtteri, pakk alt det du måtte ha liggende av emballasje rundt og la jævelskapen være noen andre sitt problem. Mottaker kan ikke akkurat klage på tilstrekkelig innpakking!

torsdag 7. september 2017

CFS/ME LMS-kurs UNN

Å du heidundrende for en mengde forkortelser man skulle klare å stappe inn i en enkelt tittel, konvolutten med innkallingen også for den saks skyld - man kunne bli utslitt av mindre! Uansett så vil dette si kurs ved Lærings- og mestrings-senteret for personer med Chronic Fatigue Syndrom/Muscular Encephalopathy ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Gisp (for å sitere Donald Duck)! vi går tilbake til forkortelsene...

Det er lenge siden jeg fikk diagnosen, men det føles som i går. Sier vel egentlig nesten ingenting om tid ettersom; dårlig hukommelse. Uansett så har jeg utsatt å dra på kurset, eller det vil si bestemme seg for å dra på kurset, få legen til å sende en henvisning og så vente omtrent 6 måneder på en ledig plass så tid har det nok blitt nok av.

CFS/ME, eller rett og slett bare ME som dyret vanligvis heter er kjent og trenger vel egentlig ikke noen introduksjon. Det er sykdommen ingen forstår (tilsynelatende også legestanden til tider) og alle har en mening om, kort sagt sykdommen der aller skuler på deg og antar du skulker jobben, skolen, sosial-livet og generelt sett bare skyr alt av livsglede. Minn meg på om å sparke deg i leggen neste gang du har knekt noe i et uhell i skibakken, du fortjener det!


Folk flest er selvsagt ikke sånn, men man må bare lære seg å håndtere de som er sånn med vold - selv om vi må vente til de ikke lenger er så kjapp i vendingen. Det som er synd er at i gode perioder så er man innerst inne redd for at de har rett, at de dårlige dagene man husker fra forrige uke KUN var forårsaket av en iboende svakhet.

Så kommer de dagene der man vrir seg i smerte i sengen, svetten renner og samboeren kjefter om at det er en SÅÅÅÅÅ god idé å dra på legevakten. Ikke fordi det har noe med ME å gjøre, mer en begynnende leverskade etter å ha spist litt for store mengder smertestillende for å få lov til å ikke være svak en liten stund til.

På kurset lærer man om aktivitets-grafen vist til venstre, ikke fordi den er ny - tror de fleste med diagnosen har følt at hele livet har gått gjennom en berg-og-dal-bane, det har vært gode og dårlige tider og til slutt har man endt opp på bakken. Nøkkelen er å lære å sette grenser, å stoppe nedturen ved å alltid spare litt av det lille man har av energi til i morgen. Lære seg å slutte å høre på kritikerne, for selv om vi er alene i rommet så har vi alltid den største, mest ondskapsfulle kritikeren med oss fordi den er en altfor stor del av oss.

Så, hva annet sto på timeplanen? Vel, måtte ta notater underveis og ta vare på papirene, fordi - dårlig hukommelse, selvsagt!


Psykologen snakket om aksept, det vil si hele den delen om å ikke motarbeide seg selv ved å bruke de gode periodene på å tvile på diagnosen. Flåsete sagt selvsagt, men alt handler om grafen jeg viste tidligere - bruker man de gode periodene på å leve normalt i en kort periode, så blir tilbakeslagene helt ute av kontroll. Hvordan finne en plass i livet til alt, når livet ikke lenger har plass til alt i livet? Selvsagt ingen magisk løsning å finne, men det hjelper å kunne finne en plass til litt av alt og finne en glede i å kunne gi alt man kan fremfor å bebreide seg for at det tross alt ikke er mer.

Allmenn-lege og ernæringsfysiolog hadde kanskje ikke så mye konkret å fortelle som vi ikke allerede har hørt en plass, problemet er alt annet man har hørt i all den tid man har saumfart Internett på leting etter en kur. Og så var vi tilbake til aksept igjen; fordi det å føle man har et ansvar for å prøve alt så vi kan være normal og tilstede for alle er ikke aksept, det er det motsatte - finn en lege som du kan stole på og la hun/han gjøre sin del av jobben, fordi vår er å stabilisere og finne en måte å leve på! Tilbake til presentasjonen, det er flott å få en gjennomgang der man får en oppfriskning av de tingene som de har en tro separert ut fra alt av obskurt heksebrygg og søppel som blir forsøkt solgt til oss.

For meg så var nok brukerrepresentasjonen, det vil si besøk fra gjesteforeleser med erfaringer fra å leve med sykdommen, som var av mest verdi. Ikke fordi jeg ikke vet hvordan det er å leve med disse greiene, men fordi at ettersom jeg er en mann med et problem... Sykdom skulle det selvsagt være, må være en god dag idag. Det vil si at min ryggmargrefleks er ikke å søke samhold blant likesinnede jenter, den er å late som ingenting, ikke fortelle noen med mindre man absolutt må og for enhver pris unngå å se svak ut. Gisp! Tilbake til DEN igjen.

Uansett, tilbake til tema. Gitt at kun mellom 0,2 og 0,4% av befolkningen er berørt, tross alt egentlig svært sjeldent,  og at kun 30% av disse igjen er menn så sier det seg selv at en by på størrelse med Tromsø har rundt regnet omtrent 100 menn som faller inn under diagnose-kriteriene. Disse 100 har ikke har energi til å møte hverandre via de vanlige sosiale arenaene, og hadde vi møttes ved tilfeldighet ville vi ikke sagt: Hei! I dag er jeg i god form og er redd for at jeg er svak, men vanligvis er jeg for gåen til å være her.

Uansett, og nå prøver jeg faktisk å kjempe meg tilbake til tema. Det er veldig positivt for oss, spesielt meg, å møte andre som sliter med de samme tingene fordi det gir oss en tro på at ting etter hvert kommer til å bli bedre, vi kan gå fra en evig nedadgående spiral som truer med å peke under bakken til å tro på oppadgående kurver til tross for midlertidige tilbakeslag.

Super så langt! Så mye godt innhold konsentrert rundt en håndfull dager, så hva var det som manglet? Jeg savnet den delen som har vært sentral i alle Microsoft-kurs jeg har vært på (slapp av, poenget krever ikke en grad innenfor Informatikk), det vil si den delen der man får informasjonen som med vilje er blitt holdt tilbake for å tvinge deg på kurset. Kunne ønske noen tok meg til side for å fortelle meg om kuren de hadde holdt skjult for meg, men alt jeg møtte var hyggelige folk som jeg har tro på at nærmest vil ringe oss en etter en den dagen de finner noe som kan kalles en kur.

lørdag 3. juni 2017

Til minne ...

Du gikk i klassen vår på barneskolen, så alt for lenge siden. Siden skilte lag - vi holdt ikke kontakten, til tross for intensjonene om at vår klasse var den beste av de alle og vi måtte jo det. Veien vi kom til å gå var tross alt den samme; vi skulle bli voksen, få jobb, barn og alt det livet hadde å  by på underveis.

Skal jeg være helt ærlig så var vi ikke venner, tror ikke en gang vi forsto hverandre selv om du lærte meg en del ting jeg først forsto flere tiår etterpå. Jeg så på følelser som noe som skulle presses nedi en liten boks innerst inne for å forhåpentligvis aldri bli sett igjen, du skrev dem i pannen din slik at alle skulle se.

Du hylte til alle om at alle ting var så mye bedre der du kom fra, en plass kalt Honningsvåg - vet ikke engang hvilken, ung som jeg var tenkte jeg at livet hadde en iboende logikk som gjorde det unødvendig for meg å i det hele tatt tenke tanken på at det kunne være flere av dem. Du hadde en litt rar dialekt, så  jeg tenkte nok at det var en plass langt langt borte som måtte være helt fantastisk siden der vi var - var en straff å måtte være.

"Eg ska drep mæ" ropte du til læreren, som måtte selvsagt måtte ta en alvorsprat om det hele ute på gangen. Da friminuttet var over så lå du stille der i hjørnet av klasserommet, med barne-saksen plassert over over halsen og noen røde tusje-streker for effekt!

"Hvem er det du lurer?" Tenkte jeg bare, uten å si noe som helst den ene veien eller den andre. Slike sakser kunne knapt nok i stand til å håndtere de få arkene vi hadde til rådighet, men så ville du jo selvsagt ikke dø heller. Døden var ikke noe noen av oss forsto hva var, heller ikke nå, du ville jo bare leve som du var. Omgitt av et indre stormfullt hav, med et stort håp om mer nøyaktige værmeldinger.

(Kilde: Et av Marianns bilder, for vakkert til å ikke deles)

Senere forsto jeg de tingene du forsto allerede da - for følelser er ikke en vond ting, selv om de er vonde og du visste hvor terapeutisk det er å hyle dem ut i verden! Alt av det vakre vi omgir oss av springer ut av følelser, det er de som på magisk vis forvandler havet fra så mye saltvann til den vakre utsikten vi vokste opp omgitt av. De som har flest av oss gjør dem til kunst, så mange år uten at våre veier har krysset så var det selvsagt at du ble kunstner og musiker. Jeg håper du også du ville likt disse ordene fra Shayne Koyczan, som langt bedre setter ord på ting enn hva jeg er i stand til:
you were honest
despite your instinct to say
"it's alright I'm okay"
you said how you felt
without fear or guilt
without remorse or complexity
lucid in your explanation
sterling in your repose
if you thought for a second that no one knew
what you've been going through
I hope you realized the fact that you were wrong
that the long drawn and heavy breaths of despair
have at times been felt by everyone
that pain was and is part of the human condition
and that alone
made you legion
Så hva er egentlig et minneord? Det virker alltid som om at vi kommer tilbake til oss, og så føler vi oss skyldige i å få alt til å handle om oss selv - selv når noen er gått bort! Jeg tror egentlig alle minneord til sist handler om oss selv, for de som allerede har gått bort er dette det siste kapitlet mens vi må finne en måte å plukke opp de restene vi kan og gå videre. Tankene er mine, det er ikke sikkert du ville kjent deg igjen i dem, men det er de vi sitter igjen med.

Et siste ord til deg, Mariann... Jeg kjente deg ikke da og enda mindre nå, men jeg kjente deg godt nok til å vite at du er savnet av de som var deg nær.

Hvil i fred.

lørdag 15. april 2017

Erfaringer med Wish.com

Skrev tidligere et innlegg om handel av rimelige varer med opphav i Kina, men den ble i kjent stil såpass lang at jeg måtte se meg nødt til å dele den opp i flere deler. Omtalt her er nettbutikken Wish.com.

Wish.com

Har ikke handlet så veldig mye herfra da de er relativt ny på markedet og inntil nylig foregikk alt av handel utelukkende via mobil-appen deres. For å være helt ærlig så trodde jeg hele greia var en svindel ettersom prisene virket litt for lave til å være helt realistisk, men ble etter hvert tvunget til å gjøre et forsøk på handel herfra ettersom det var enkelte ting jeg ikke fant noen annen plass.

I likhet med AliExpress så er dette et nettsted der du i realiteten handler fra en hel haug med småbedrifter så kontrollen på hva som selges er ikke all verden, de er inntil en viss grad nødt til å stole på bedriftene de samarbeider med. Uansett finner du hva enn du måtte ønske her, bare ikke melk og brød og sånt.

Av 5 produkter kjøpt herfra var 2 av dem forfalskninger som jeg ikke kunne bruke til noe, men så var dette vel å merke tilfeller der jeg egentlig burde vite bedre (noen ganger er det en altfor god deal). Fikk enkelt refundert pengene ved å kontakte kundesenteret, klikk på "kontakt support" direkte fra ordrehistorikken og er det bare å tegne og forklare hva som er galt så ordner det seg.

Kundesenteret jeg var i kontakt med var enten fra Norge, eller så skriver de over middels godt Norsk så er man litt yggen på å handle fra utlandet virker dette som det beste av to verdener. Betaling utføres via Klarna, ønsker man ikke å gi dem kredittkortet så kan man isteden betale med faktura uten at dette koster noe ekstra (14 dager betalingsfrist så her må du enten betale og få refundert senere dersom noe går galt i leveransen, eller gi beskjed før fristen går ut).

Må nevnes at mobil-appen er noe av det mest masete rotet jeg har vært borti, så enten må man avinstallere denne og handle på PC-en eller grave i menyene for å fjerne konstante meldinger om rabatt ditt og rabatt datt. Utover det, så virker dette som en rimelig trygg plass å handle - kreditt-kortet ditt er trygt selv om det får noe slitasje underveis, og med et Norsk kundesenter å klage til så er man ikke redd for å betale for forfalskninger heller.

Erfaringer med DealExtreme (dx.com)

Skrev tidligere et innlegg om handel av rimelige varer med opphav i Kina, men den ble i kjent stil såpass lang at jeg måtte se meg nødt til å dele den opp i flere deler. Omtalt her er nettbutikken DealExtreme (dx.com).

DealExtreme.com

DealExtreme, heretter DX, er en litt mer tradisjonell nettbutikk ved at du handler direkte fra dem så her er det litt mer kvalitetskontroll inne i bildet. Blant de 30-40 produktene jeg har handlet her opp gjennom årene har jeg aldri opplevd problemer, kjøper man tekniske komponenter vil gjerne DX også ha sørget for at grunnleggende dokumentasjon er tilgjengelig på Engelsk. Her betaler du ikke porto og alt er oppgitt i Norsk valuta, så du har oversikten når du nærmer deg 350 kroners-grensen og havner du over så deler du bare opp leveransen i flere ordrer.

DX har også tilgjengelig en del av varene sine på lagre i Europa og disse bli levert langt raskere sammenlignet med å få dem sendt fra Kina, men det er en fordel du betaler for i økte priser.


Erfaringer med AliExpress.com

Skrev tidligere et innlegg om handel av rimelige varer med opphav i Kina, men den ble i kjent stil såpass lang at jeg måtte se meg nødt til å dele den opp i flere deler. Omtalt her er nettbutikken AliExpress.com.

AliExpress.com

Nettstedet lar deg handle alt mellom himmel og jord, så her vil det ikke være produktivt å begynne å nevne kategorier utover at veldig lite du finner her kommer til å være produsert i vesten. Styrken her er at du handler fra tusenvis av små-butikker der alle konkurrerer i å gi deg den beste prisen, som oftest med gratis levering.

Har sikkert handlet noe slikt som 150 varer fra nettsiden, 50 av dem fortsatt i postsystemet en eller annen plass. Handler man for småtterier når det kommer til elektronikk, så kan man ikke forvente at alt fungerer 100% 100% av tiden (så ligg unna det meste som plugger inn i veggen) og det er der muligheten for refusjon kommer inn. Har hatt 3 slike tilfeller så langt, jeg er en relativt kjip jævel så da må man regne med litt svinn - i alle tilfellene har AliExpress refundert kjøpesummen til tross for at ikke selgeren har vært like motivert i alle tilfellene. De fleste jeg har handlet hos vil gjerne markere ned verdiantydningen på pakken samt markerer den som gave, dermed er 350 kroners-grensen sjeldent et problem.  

Dersom du er i faresonen for å handle mer enn du trenger og ofte, så anbefaler jeg å ligge unna mobil-appen ettersom den ofte gir noen prosent ekstra i rabatt - den er også mye enklere i bruk. Verdt å nevne er at de har sin egen versjon av PayPal, AliPay - denne håndterer kundebetaling for rundt 500 000 kinesiske bedrifter så de virker rimelig solid på det de gjør.

The Chinese Connection

(Kilde: Shenzhen, Kina)
Har handlet en del ting fra Kina, mer eller mindre på grunn av at det fungerer rimelig enkelt og greit. Nesten litt for enkelt til tider, men det er vel sånn man ender opp med pakkehaugen slik den vist til høyre her - og det på en helt ordinær onsdag (skamfullt nok har det vært et verre tilfelle)! Tenkte at jeg i den sammenheng skulle notere ned noen ord i forhold til erfaringene mine med ulike nettbutikker.

Grunnleggende netthandelvett

Man må man nesten starte med noen grunnregler når det kommer til netthandel, så her er de jeg kom på i farten:
  1. Aldri gi noen detaljer om kreditt-kortet ditt over e-post eller chat, knapt nok til direkte på nettsiden du handler på med mindre det ikke er annet alternativ (PayPal vil alltid være å foretrekke). Mange ganger vil du få levert varene fra en annen bedrift enn nettbutikken der du handlet varene - det er helt vanlig, men får du problemer bør du alltid kommunisere via nettbutikken der du handlet for å unngå problemer.

  2. Handle på steder du har hørt om tidligere, helst fra bekjente med direkte erfaring eller referanser du vet ikke har noe forhold til plassen. Svindelsider har ofte tilhørende nettsteder med et annet navn der tilsynelatende "ekte" personer skriver om hvor fornøyde de er med produktene (disse selger som oftest helsekost og/eller den nyeste kuren på alt fra kjedsomhet til kreft).

  3. Vær tålmodig! Post fra utlandet tar overraskende lang tid - en pakke fra sendt fra Kina vil i gjennomsnitt ta 30 - 50 arbeidsdager før de havner i postkassen din. Skal ikke bare skylde på postsystemet i Kina her, pakkesporing har til tider inkludert opptil 14 dager på innkommende sortering her i Norge.

  4. Du vil før eller siden motta forfalskninger, erfare at ting forsvinner i posten samt oppleve at postbilen tilsynelatende må ha rygget over pakken en tre-fire ganger. En netthandel med respekt for seg selv vil returnere det du betalte gitt at du opptrer respektfullt og dokumenterer hva som er galt (gjerne med et bilde, det at vi kommuniserer i Norwenglish og de svarer i Chinglish er ikke alltid lett så lett). Både MasterCard og PayPal kan refundere beløpet for deg på samme måte, men sistnevnte vil nok være den enklest.

Let's do some shopping!

Med alt det ute av verden, så la oss se på noen av alternativene for digital shopping i det kinesiske markedet... i egne separate innlegg ettersom jeg ikke klarte å komme til poenget før nå:

fredag 7. april 2017

Myk på utsiden, men hard på innsiden!

(Kilde: postkassen)
Vet ikke om noen la merke til det, men samtidig (+/- noen dager) som at jeg la ut det forrige innlegget så endret jeg strukturen på bloggen. I all hovedsak for å dele den inn i to separate sider, en for de mykere delene av livet (mitt) og en seksjon for de hardere delene av livet.

Den mykere siden vil fokusere på alle de touchy-feely greiene jeg har skrevet om tidligere, med andre ord alt om følelser, bearbeidelse og nevnte følelser og alt sånt vi menn ikke har lov til å ha noe forhold til. Vel, tøffe menn leser sånt også - vi bare hopper over på Wikipedia-artikler om båtmotorer og slikt når noen ser på. Vi leser overhodet ikke skremmende eksakte beskrivelser av oss selv slik som denne (sett bort fra den biten om å føle seg som et egg).

Den hardere siden har mye å kompensere for, med alle de touchy-feely greiene i historikken så må man brette opp ermene og sørge for å inn i alle fall et innlegg om bilmotorer. Kan nesten ingenting om dem, så tror jeg heller må fokusere på gledene ved harde pakker isteden... Hvis du nettopp fniste av det, så er definitivt dette området du skal holde deg innenfor. Uansett, her snakker vi om pakker til jul, geburtsdag og pakker fordi at det er onsdag og jeg bare måtte ha den.

Forsiden vil som tidligere, og som normalt det er på blogger, selvsagt inkludere alt som jeg måtte føle for å trykke publisér på.

torsdag 6. april 2017

Back in Black (Not the Album)

Har latt bloggen ligge en god stund, forrige innlegg var vel den 11. mai 2014 - nesten tre år med andre ord. Hvorfor? Det er noe vanskelig å si noe om, man følte vel egentlig at det ikke var stort mye mer som kunne formidles, grubles over eller på sett og vis ruminere over for en stund. 

Kanskje man kunne skrive noe om at å gruble og det å ruminere over noe generelt sett er synonymer, og dermed blir dobbelt opp i en setning som den forrige? La oss ikke gå i den retningen når sannheten tross alt er at setningen hørtes noe bedre ut med tre eksempler, noe som er en gruppe, fremfor at jeg bare kom på et par ting å slenge inn der.

Hvorfor skrive ned ting i utgangspunktet er det mest sentrale spørsmålet, hvorfor offentlig? 

Alt starter her
Her må man nok finne frem til sin egen sannhet; min er at det å skrive ting har en terapeutisk effekt på sinnet, det hjelper å bearbeide hverdagen og organisere tankene fra dypt fragmenterte elementer - koke det hele ned til noe som i alle fall i skrivende øyeblikk kunne virke til å ha en struktur. Uansett, for meg starter prosessen som en serie relativt ustrukturerte tanker på papir, uavhengig av om det er teknisk design eller eller et innlegg som dette.

Det å legge ting offentlig i sammenheng med en blogg handler mer om følelsen av verdi, vel så mye en følge av det forrige tiårets se-på-meg kultur (selv om jeg selv aldri har hatt noe spesielt positiv forhold den der se-på-meg mentaliteten). Med ordet verdi i denne sammenhengen mener jeg selvsagt ikke verdi i kroner og ører, her menes verdi som i at dersom et innlegg ender opp med å hjelpe, motivere eller støtte noen så var det hele verdt å legge ut.

søndag 11. mai 2014

Søndagens lille kulinariske hemmelighet

Det er søndag og tilsynelatende varmt i sola, ser man nøye etter vil selv den mest garvede pessimist se kunne innse at hvis du bare finner det lille hullet i skydekket så vil det også være en plass ikke fullt så langt unna der det varmer litt ekstra. Snødekte fjell så langt horisonten rekker betyr lite når man vet at mellom to snøskavler her borti borettslaget kan man allerede lukte på årets mangefargede tulipaner, eller hva enn det er jeg tror er tulipaner... Mulig det bare er ordet "tulipan" jeg har plukket opp en plass uten å egentlig vite helt hvordan de ser ut, i alle fall noe grønt med hvitt, rødt og noe blått i toppen.

Tilbake til den delen overskriften allerede har solgt inn så mange forventninger om, de kulinariske hemmelighetene. Ikke for å skryte så har spesialrettene mine allerede høstet flere positive vendinger fra både venner og familie, de fleste av dem regnes fortsatt innenfor samme kategori etter første servering. Så hva lager så den stolte eieren av 13 kokebøker, en av dem fortsatt en plass i postsystemet, på en søndag med alt for mye tid til rådighet?

Noen snarveier må man ta!

Vel, med så mye kulinarisk vitenskap til rådighet mellom flere permer så virket det rett og slett ut til å være litt for mye slit å plukke ut noe man ville investere tiden sin i så ble det sånn *host* *host* gryterett. Lot latskapen gå litt for langt en tid tilbake og prøvde meg på en sånn Spaghetti a la Capri, bedre kjent som tomat-gele og pølserester på boks, så da gjør man definitivt aldri den feilen igjen - når verden etterhvert bestemmer seg for å gå helt av skaftet så tror jeg heller at jeg hamstrer hundemat, gitt alternativet (ingen hund involvert i regnestykket). Det ble en sånn Toro italiensk gryterett bare for å si det sånn.

Tilberedningen involverer mesteparten av stegene listet opp på baksiden av pakken, men som den garvede hobbykokken jeg har fått stemplet på meg for å være så må man nesten legge til sine egne personlige preg på retten.

Start med å skippe den biten om å brune kjøttdeig, det tar altfor lang tid når man tross alt bare har hele dagen til rådighet for å gjøre absolutt ingenting. Pølser fungerer like greit, bare å redusere vannmengden littegranne under koking... koker de ikke lenge nok så er vi tross alt nordmenn, hvis barneskolen har lært oss en ting så er det at halvvarme pølser er alt man får på skoleutflukter (mulig latskapen slo rot tidlig i oppveksten min).

Koketiden på pakken er rett frem løgn, spaghettien de skryter av å ha inkludert i pakken er litt vel al dente selv etter en ekstra fem-minutt på kokeplaten. Den offisielle måten å teste dette på skal visstnok være å flikke litt av den oppover veggen for å se om den blir hengende fast, men velger for det meste å bare meg på magefølelsen og bare erklære den ferdig etter å ha brent den fast i bunnen av kasserollen en 2-3 ganger mens man surfer youtube. Sett Epic Rap Battles of History enda?

Serveres med et godt dag-gammelt kneip-brød, eller hva nå enn de hadde igjen på butikken når du kom dit. For å skikkelig slå på stortromma, server med et lett dryss av den parmesanen du glemte å kjøpe når du var ute og handlet.

Bon appétit!

fredag 2. mai 2014

Jordbær

(Bildekilde: Wikipedia)
Kom over en interessant historie som ble sittende ved meg en stund, ikke det at det i seg selv er en unik ting med tanke på mengden informasjon som omgir oss i dag. Det unike er vel kanskje det at det hele var en urgammel historie som til tross for alderen i realiteten virket å ha mer relevans til livet enn den kollektive forsiden av Dagbladet.no.

Uansett, den omhandler en mann som i et gjensidig møte med en tiger naturlig nok la på sprang i den andre retningen. Tigeren, naturlig nok når konfrontert med noe som løper for livet gjør det en tiger vanligvis gjør; den følger etter.

En tiger er langt i fra noe man kan løpe fra, uansett hvem enn man i så fall måtte være... Ingen av oss er uansett tigre, knapt nok noen igjen av dem heller. Klippekanten lenger bort kunne knapt beskrives som noe mer fristende enn trusselen bakom, men noen ganger må man bare tro på at det neppe vil være verre.

En hengende rot ble redningen fra å falle hele veien ned, for sånn som livet til tider ser ut til å utfolde seg så venter det også en annen sulten tiger nedenfor. To mus, en svart og en hvit, føler for at rot-mos selvsagt var det som skulle friste mest fra dagens à la carte.

Det var da mannen rett foran seg oppdaget et enslig jordbær, den største han noen gang hadde sett og med en rødfarge kun månedsvis med solvarme kan mane frem. Den smakte fantastisk.

Meningen med det hele er vel noe sånt som at vi kommer alltid til å være forfulgt av de tingene som truer med å ta livet av oss, mye til og med uintensjonelt. Likevel, selv om døden venter utrettelig på oss så har vi alltid muligheten til å nyte de gode tingene i livet først... Selv om de måtte skjule seg rett fremfor nesetippen.

Eurospar reklamerer forøvrig med tilbud på jordbær, men det snør fortsatt ute så det er fortsatt en stund igjen...

fredag 14. februar 2014

Valentinsdagen, igjen.

Valentinsdagen er atter en gang over oss alle, og selv om dette egentlig ikke har spesielt mye med oss nordmenn å gjøre så er det definitivt en av dagene handelsstanden ser ut til å være fast bestemt på å tvinge nedover ørene på oss.
For oss menn så kan det være like greit å bare feire at i morgen slipper du eventuelt videre ekstra-ordinært press om å kjøpe bamser og annet crap som uansett bare kommer til å fylle opp en eller annen skuff før den igjen havner i søpla under neste store opprydding, men så går det jo an å velge den praktiske ruten - finnes den?

Kjærlighet i noen som helst form er vel sjelden praktisk, den distraherer oss når vi skal konsentrere oss, motiverer til å bruke hardtjente penger på andre (noen ganger halvparten av alt vi eier i en siste avskjedspresang)

Det nærmeste jeg kan finne av en mannlig tilnærming til saken kommer i form av en liten snutt spoken-word poetry fra Shane Koyczan:

What I didn't get you for Valentine's
Herpes
because you would just give it to someone else
re-gifter.

Er det verdt risikoen, tap av søvn og det meste av konsentrasjon, selv om det enn skulle vise seg å ikke være midlertidig?

Alltid.

onsdag 1. januar 2014

Godt nyttår!

Bilde av Howard Pinsky (kilde).
Skal vi se, fjoråret startet vel ikke akkurat sånn helt fantastisk selv om man ikke helt har rett til å klage når alt som fulgte knapt nok kan beskrives som noe annet enn en oppadgående kurve. Vel, nivået i forhold til hvor man startet og hvor man endte opp var vel sikkert en faktor, men det børste vi kjapt under teppet.

Intensjonene er gode, fokus intens og viljen tilstede så da er det bare å plukke seg selv opp etter nakkehårene og bygge videre på det man har skrudd sammen så langt.

Med det forrige innleggets fortrinnsvis melankolske tone så ser man seg vel nesten nødt til å overkompensere med en av de mest håpefulle sangene jeg vet om.


Med det er det vel ikke annet å gjøre enn å ønske det nye året velkommen. Godt nyttår folkens!

tirsdag 31. desember 2013

Good riddance!

Du vet de dagene der alt ser ut til å gå galt? Uansett hva man prøver på, uavhengig av intensjon og langt inn på sidelinjen i forhold til alt hva man kunne ønske å oppnå så gikk ting grundig til helvete uansett hva man måtte ha gjort for å fortjene det.

Melken er klumpete, du får et papirkutt sånn akkurat nøyaktig på den jævla såre plassen mellom fingrene mens du febrilsk prøver å lese avisen. Likevel så går du ut døra med fatt mot bare for å bli møtt av en artig ny blinkende lampe på dashbordet i bilen, check engine.

Vel, tror jeg nettopp har avsluttet et sånt år, den ene tingen etter den andre. Overdriver vel litt så la oss nå da vel si første halvdel av året da i det minste. OK, så var det nok nærmere det første kvartalet. Uansett altfor lang tid til at det å bare trekke dyna over hodet og utfordre fleksitid-saldoen funket som en strategi, så da fikk man gjøre en masse annet rart istedet.

Mye rart ble det når jeg tenker etter, utrolig hva man får tid og energi til når alt som skal overvinnes er ens egen latskap. Tatovering, kurs der jeg knapt plukket opp noe annet enn en aksept for at det er greit å være horribel i noe så lenge man har det gøy underveis samt til og med en og annen fest til langt utpå morgenkvisten.

Hmm... Prøver liksom å fokusere den følelsen av det kan være godt å være ferdig med året som gikk, men kan kanskje tenkes at jeg har blitt litt infisert av positivitet underveis her ja. Johnny Cash fikser nok den saken inntil videre, og så får vi heller dedikere det kommende året fullt ut på all ting godt.

fredag 6. desember 2013

Pakke?

Pakke til meg? Alltid hyggelig med en overraskelse i posten, men det er jo hverken bursdagen min og så er det fortsatt noen dager igjen til jul da. Trenger jo ikke det for å kjøpe noe til seg selv, men så fjerner det jo litt av sjarmen med å rive av papiret da.

Hva er det for noe papir du jabber om? Du har jo ikke pakket den inn en gang!

Vel, du vet jo godt selv at du hater å pakke inn pakker! Kantene blir aldri rette nok, papiret folder seg aldri helt sånn som det skal og så er det jo absolutt håpløst å få mønstret til å gå i ett i sømmene. Og da har jeg ikke engang nevnt det helvetes båndet som skal knytes og krølles til en fin sløyfe, eller hva faen du velger å kalle den samlingen med rot du vanligvis ender opp med.

Klapp igjen kjeften du da! Her går vi ut og handler billigvarer til oss selv på Cyber-monday, og så er innpakningen alt du bryr deg om? Du vet jo hva det er!

Du kunne jo prøvd i det minste! Jeg er så glemsk for tiden jeg at det knapt går an.

Glemsk? Du kødder altså? Vi har jo fotografisk hukommelse på så og si alt av relevant informasjon!

Du skal nå plukke på alt altså! Vi kjøpte oss jo nye headphones, akkurat som du ikke husket på akkurat den detaljen. Liksom, du blir jo bare verre og verre!

Nye headphones? My precious!

precious ut av sveiseplasten så vi får headphoneses oss da!
Faen! Faen! Faen!
Plaster!
Fort! Fort! Fort!
Sveiseplast. Garantert å årelate milde til moderate personlighetsforstyrrelser ut av deg, hva ellers trodde du den var der for? Balansert og en ellers sunn psykologisk helse? Vel, da er det bare noe jævla dritt!

onsdag 4. desember 2013

300 innlegg!

300, tegneseriecoveret. Forøvrig liten relevans ellers.
300. Seriøst? 300 altså?

Jepp.

Men du har jo fortsatt til rådighet å skrive noe som helst fornuftig, humoristisk eller i det minste noe som bringer noe nytt til bordet! Det er jo bare en masse prat om deg selv, ditt eget liv og hva enn som rører seg i nabolaget ditt!

Vel, det er sånn det fungerer. De fleste som har forsøkt seg på å skrive noe som helst utover et bursdags-kort i ny og ne vet at før eller siden innser man egentlig at alle historiene vi forteller, så er det alltid vi som forteller vår egen historie til oss selv.

Fordelen med å se livet sitt glippe ut av hendene sine er vel for det første at man plutselig får et tredjepersons perspektiv på det hele, for det andre så er det da at når alt er sagt og gjort så er vi innerst inne alene. Uansett hvor tett man kommer innpå noen vil man aldri ha det samme potensialet for å kjenne noen bedre enn vi er i stand til å kunne kjenne oss selv, selvsagt ikke det at alle egentlig går til det punktet å vurdere noe slikt.

Det eneste vi har å by på her i livet er deler av oss selv, vi kan late alltids late som om vi er noen annen enn de vi er, men hvorfor? For å konformere til andres inntrykk, vår tildelte plass her i livet eller bare fordi det å innerst inne ha en kjerne av noe unikt skremmer vettet av gjennomsnittet? Vi må være oss, det er det eneste vi kan. For ved å søke å kjenne seg selv vil man kanskje til og med til slutt, når alt irrelevant strippes vekk, likevel kunne si at man i det minste kjente ett menneske fullt ut; seg selv.

Noen ganger betyr det å studere litt enkel psykologi for å finne ens styrker og svakheter, prøve seg på nye og spennende ting slik som latinsk dans før man tar en tur opp på en fjelltopp og kommer ned med en litt mer spirituell overbevisning. Blir man lei omgivelsene pakker man sekken, kaster skrivesakene oppå toppen og drar bare drar en eller annen plass så lenge det bare ikke er hjemme.

Blir det noensinne 400 innlegg? Hvem vet, personlig syntes jeg tanken på å skrive rundt 10-15 virket relativt uoppnåelig så man skal aldri si aldri.

mandag 2. desember 2013

En stjerne skinner i natt

Litt overraskende. Delvis fordi jeg har litt å ta igjen ettersom jeg prokrastinerte en del rundt det å faktisk henge den opp. Delvis fordi tradisjonen tro pleier jeg egentlig ikke en gang å henge opp en stjerne, har gjennom mange brukt en krans jeg har hatt noe større sans for.


Kransen derimot ser ut til å være forsvunnet sporløst, fant ikke en gang esken den kom i. Tradisjonalistene vil nok sikkert godte seg over at jeg ble tvunget til å konformere til reglene om det skal være en stjerne med et visst antall kanter osv, men her i huset eksisterer det en litt større enn passerende interesse for astronomi så ville jeg vanligvis avfeid med at rundt og lysende tross alt er en mer teknisk korrekt form.

Likevel, er den borte så er den borte. Hvor enn mye noir-feeling en elg plassert under en antikk-lignende lampe kan klare å tromme opp så er det fortsatt et godt stykke unna Casablanca, så de store konspirasjonsteoriene ville nok straks måtte vike for de enkle sannhetene om at jeg sikkert har gått litt for grovt til verks under vår-ryddingen i bodene.

Så da ble det med andre ord sånn da, en stjerne skinner i natt fra også mitt stuevindu. Vel å merke så burde jeg sikkert skru den av om natten, men med stikkontakten plassert bak sofaen så får den vise vei om natten også.