Viser innlegg med etiketten Tromsø. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Tromsø. Vis alle innlegg

lørdag 26. oktober 2013

Frickin' AU!

Ser ut til at man så smått ble anklaget for å være søring her i dag, sånt som skjer når man gjør halvveis teite ting som å plutselig gå til innkjøp av langrennsski.

For de uinnvidde så er referansen her den tradisjonelle BI-sveisens forsøk på å kuppe lønnsforhandlingene ved å presentere resultatene fra Birken, noe som generelt sett får de fleste nordlendinger til å korse seg og så sakte sige i retning av nærmeste nødutgang. Sånn for å være sikker, i tilfelle hva enn mental lidelse det skulle være snakk om måtte være smittsom.

Noensinne hørt meg skryte uhemmet av meg selv? Noensinne hørt meg skryte av meg selv i det hele tatt?

Neppe.

Dessuten tror jeg ikke at jeg skal skryte så veldig mye av ferdighetene mine så langt. Det er noe med det å lære seg å gå på ski, ett triks er åpenbart ikke å prøve seg 3-4 ganger i løpet barneskolen og så ta en pause på 20 år eller noe slikt.

Et pluss er selvsagt at man er blitt omtrent en meter høyere siden sist. Sikkert ikke et reelt pluss når man legger til logikk, virkelighetsoppfatning og kjennskap til grunnleggende fysikk. Resultatet er selvsagt at jeg bokstavelig talt slo snørra ut av meg selv i forsøket. Første smell intet mindre enn 10 minutter inn i skituren, noe som blir enda mer spektakulært når man tar i betraktning at jeg brukte i underkant av 10 minutter på å fundere ut hvordan i helvete bindingene var ment å fungere.

Så, bitteliten bakke. Weeeee! Hvordan faen styrer man denne greia? OK, faen var det ikke ment at disse greiene skulle slakke ned når man pekte dem mot hverandre og i alle fall ikke skli sidelengs over kanten til en bratt som faen type bakke?

Fan! Fan! Faaaaaaaan!

AU!

Kommer til å måtte knerte en tube med Voltarol Forte i kveld ja! Tror jeg må vurdere å lære meg den biten med å faktisk stå på skiene på en dag der bakken er hakket mykere enn den er for tiden, lettere isbelagt er ikke et godt utgangspunkt selv for folk som vet hva faen de holder på med.

Vel vel, akkurat "nå" er vel tiden for å prøve seg på noe nytt så da er det vel bare å slenge på litt skryt om seg selv så her er det;
Jeg overlevde!

lørdag 19. oktober 2013

Plutselig ble det vinter

Tok en av mine utvidede spaserturer i formiddag i retning byen, hele veien selv om det egentlig ikke hadde noe med saken å gjøre i denne omgang. Mer noe sånt som at nærmest føler meg snytt for en årstid, pleier tross alt å elske høstens sprakende fargespill for å ikke nevne gleden over mørke regntunge kvelder.

Måtte nesten sjekke datostemplingen på noen av bildene jeg tok, men ser ut til at vi tok en langt fra gradvis overgang fra grønne enger og over til forfriskende vinterlandskap. Dagens bilde ser noe annerledes fra det jeg tok for knappe tre uker siden.
19. oktober 2013
28. september 2013
Ser ut til at det er på høy tid å grave i det man mottar av tilbuds-aviser for å se om man ikke kan finne seg en ski-pakke tilpasset folk som hverken liker skiturgåere generelt eller sporten for den saks skyld, men drit i det... betyr vel bare at man kommer seg unna med et rimeligere alternativ.

søndag 29. september 2013

Tre ting på en gang

Høst i Nordens Par[ad]is.
Alle gode ting var vel tre, litt som de gode gamle kindereggene man foste gjennom som barn - ikke det at alle av oss sluttet etterhvert som man ble voksen, men selve leketøyene mistet nok en del av sin øyeblikkelige sjarm.

Med mindre man da selvsagt var og er en hoarder av slike ting, men personlig er jeg heldigvis velsignet med en ekstrem sans for orden som på langt nær er kompatibel med å fylle kåken med små figurer som strengt talt har en tendens til å uansett dukke opp hvor enn man aldri kan huske å ha lagt dem - vanligvis fulgt av et "svarte faen!" før et lite hjul eller spyd må kirurgisk fjernes fra hælen.

Husker spesielt den tiden når de til forskjell fra å ha de små byggesettene startet med serier av figurer innenfor spesifikke temaer, dette var selvsagt før tidsalderen med pokemon, Disney og ekstrem kapitalisme så tror ikke italienske Ferrero, produsentene av dem - tro det eller ei, på det tidspunktet hadde råd til å betale for rettighetene til å koble alt opp mot hva som enn måtte være Hollywoods store barnefilm-produksjon på det gitte tidspunktet.

En av de seriene jeg husker mest var malte figurer av flodhester, fullt opptatt med et særdeles variert utvalg aktiviteter - så og si alle av dem sportslige, noe jeg aldri egentlig fikk til å passe overens med at det tross alt var snakk om, vel... flodhester!

Kan forhåpentligvis ikke beskrives som like naturlig rotund som de gode gamle flodhest-figurene, det strålende humøret kan man derimot skryte på seg på deilige dager som denne [lørdagen]. Innså derimot at jeg klarte å kvalifisere meg opp til alle gode ting er tre, triathlon.

Nå skal det derimot sies at rekkefølgen ble stokket om på for å beskytte den mannlige identiteten til alle involverte samt at jeg nok sikkert brukte en veeeeeeeeeldig løs tolkning av regler jeg aldri har lest, forskrifter jeg uansett hadde kommet til å ignorert samt at jeg aldri har eid funksjonaliteten for å koble ut hjernen på samme måten som sportsfolket ser ut til å kunne gjøre. Les; ingen sarkasme for denne gang, hadde jeg brukt en sarkastisk tone ville jeg samtidig nevnt noe om tilbøyeligheten for at enkelte aldri reaktiverer den.

Med vær som dette er det vanskelig å bli sittende inne, til tross for GTA V.

Dagens aktiviteter inkluderte 15 kilometer på ergometersykkel mens man spilte tv-spill, beste måten å kombinere helse og underholdning [så lenge man ikke faller av]. Stupte oppi vaskebøtta, for så å senere ta "the scenic route" nedover til butikken for å handle alle helgens nødvendigheter.

Kvalifiserer neppe, men fuck it!

Alt teller.

fredag 23. august 2013

Tromsø, mitt Tromsø ...

Bjørnesaks, bilde fra Wikipedia.
Da var man så smått kommet seg tilbake til Tromsø igjen etter en snartur til Lofoten, litt nasjonalromantikk må man vel ha med seg på sin vei. Med Lofast på plass går turen kjappere enn man forventer, men der den korter ned reisen så gjør nok Lavangsdalen sitt for å forlenge det hele ved intelligent bruk av midlertidige lyssignaler, køkjøring samt et tilfelle av en midtstripe som uavhengig av veien tok en sving inn i et buskas.

Angående selve turen og opplevelsene underveis så er jeg fristet til å inkludere noe generell  folkeopplysning i innlegget når man først var inne på temaet, og selve meldingen er da som følger:
Dersom noen av dere kjenner eieren av en svart Volvo S60 med Xenon-lykter bosatt i området rundt Skippergata i Tromsø, så vennligst be vedkommende om å  levere inn sertifikatet ved første mulighet. Enhver industriell makuleringsmaskin bør kunne ta i mot og håndtere sertifikatet på passende måte.
Vel hjemme kunne jeg fint konkludere med at alle paranoide antakelser om invasjon av mitt lune rede så langt har vært unødvendig, hverken bjørnesaksen i gangen eller vollgraven foran ytterdøren viste tegn til å ha sluppet noen forbi.

Dersom noen legger merke til det slående fraværet av noe som helst av bilder så hadde ikke ferien en spesielt teknologi-vennlig avslutning. Kamera knust etter et litt uheldig fall fra store høyder, en halv meter eller så. Mobil som etter å ha falt i gulvet viser litt sånn tilfeldig innhold på skjermen fra tid til annen, noe som førte til at musikk-avspilleren ble stående på loop av de samme 20-talls låtene i litt for mange timer. Bilen trengte også litt tid på verksted før avreise, 5000 for å få det ene dekket til å snurre i en hastighet litt mer tilsvarende som det av de resterende 3.

Dersom uken ikke tar seg opp, så kommer jeg nesten til å trenge en ekstra uke bare for å få forbedret forholdet mitt til teknologiske og mekaniske dupeditter. Sånn som det har gått til nå så er jeg nærmest skeptisk i forhold til hva den kommende uken har i vente, men optimistisk nok så har jeg forventninger om at det i det minste blir noe interessant.

lørdag 3. august 2013

Paparazzo

Ruggedly handsome, strangely also in focus
Vel, når man først har gått til innkjøp av et kamera, se Loch One, så må man nesten bruke littegranne tid for å sørge for at man er i stand til å ta et bilde uten å kaste bort for mye tid til å fikle med innstillinger og slikt mens objektet flyr sin vei.

Nå har jeg tydeligvis kjøpt et kamera med relativt mye smart-funksjoner ment for å skjule det meste av innstillingene noen som meg mer eller mindre med uhell hadde kommet til å ødelegge bildene med, så da tror jeg at jeg holder meg til de grunnleggende tingene for nå og så eventuelt lærer meg å skru av/på blitz samt moduser for makro/natt og annet relevant som jeg ikke vet det fagtekniske navnet på heller.

Vet ikke helt om jeg kan regnes som en paparazzo, den originale ikke-fornorskede stavelsen av ordet, sånn helt egentlig, men så er de i det minste publisert mer eller mindre uten objektenes eksplisitte skriftlige tillatelse. Noen av situasjonene ville muligens kunne regnes som private situasjoner, alt er relativt sånn sett.
Oi Wot U Lookin At? Bitch Jus' Be Cleanin'!
Solbading ved vannet, snikfotografert med Zoom.

Pollinering pågår!
Utvilsomt sjokkerende materiale dette ja, og det verste er at alt dette foregår uten noen som helst tanke på at nabolagets barn blir eksponert for slike scener. Alt dette ble samlet inn på en ettermiddagstur opp til den nærliggende Ti på Topp-toppen, Varden.

Det verste eksemplet ble selvsagt spart til sist, må jo ha litt avsluttende spenning for alle mine mer voyeristiske lesere. Vend blikket til høyre, dersom du tør og vet at du tåler seksuelt ladede scener!

onsdag 31. juli 2013

Sommartider, hej hej, sommartider!

Som bosatt i Tromsø er det ikke annet å glede seg over annet enn miljøet, folket, naturen og alt det der. Ønsker om spesifikt vær på et gitt tidspunkt er vel nærmest definisjon på håpløst her, med mindre man da egentlig kun foretrekker det vi så smått referer til innevær. Vi er kanskje ikke så hardt rustet i forhold til å tåle det fine været når det kommer, men vi vet i det minste å sette pris på ethvert sekund av det.

Helt til vi blir solbrent, balanserer på kanten av å besvime som følge av blodtap (bzzz bzzz) eller rett og slett finner ut at nå var vi faktisk blitt litt lei halvstekt kjøtt tilberedt under forholdsvis manglende sanitære forhold. Noen av oss er tross alt genetisk tilpasset kulde, snø og lange tider uten sollys, rett og slett alt annet enn fint vær.

Søndagen var det ment at man skulle få fortsatt på noe av de oppussingsarbeidet jeg har styrt med den siste tiden og dermed hoppet over å skrive så spesielt mye, i digitalisert format i alle fall. Alt det gikk ut av vinduet og den reverterte plutselig til å være den store hviledagen igjen, lett servering og bok nytes ute på veranda uten en eneste tanke i forhold til et soverom der det tilsynelatende har gått av en bombe... som på sett å vis hadde demontert det meste av inventaret og spredt alle delene utover hele leiligheten (slikt som skjer).

Mandag kunne ikke bli annet enn en spesiell dag sånn med tanke på at sikten utenfor huset var knapt 20m, om enn lavtliggende med det resultatet at ting som Tromsøbrua sin øverste del ravet ovet tåkedekket. Temperaturen var høy og dagen ble så varm at kortbukse faktisk ble dratt på seg, Telegrafbukta ble invadert og et varierende utvalg forholdsvist lokalt dyreliv endte opp noen få centimeter ovenfor glødende kull.

Til og med Marsmallow ble forsøkt grillet underveis, men i og med at innkjøpsansvarlige hadde falt for fristelsen til å kjøpe de kulere fargesprakende variantene så ble det en litt vel interessant opplevelse. Kunstige smakstilsetninger for å etterligne smaken av det jeg tror skulle være jordbær samt grønne epler føltes litt upassende, smakte i alle fall ikke noe særlig etter å brent noen sekunder.

Litt væromslag møtte vi på underveis, men vi er vant til at det nærmest er automatikk i at sånt skjer i det sekundet man tenner på grillen. Uansett nok til at man ble lettere brent uansett, så da var det kanskje den mengden man tålte i denne omgangen uansett.

Omslaget førte til at man i det minste fikk tatt et litt kult bilde av sollyset på vei ned gjennom skylaget. Husker ikke helt hva man kaller det her i Norge selv om navnet på engelsk visstnok er Crepuscular rays, ikke det at bildet ble tatt i nærheten av hverken soloppgang eller midnatt selv om det er det navnet hentyder på.


Forhåpentligvis får vil litt dårlig vær nå i noen dager så jeg kan få montert sammen sengen min igjen, gjestesengen er helt OK... er bare ikke helt det samme liksom. Man er liksom ikke ment å være gjest i eget hus.

søndag 9. juni 2013

Overflødig kunnskap

Atter en gang var vi kommet til den tiden der flere årsverk, erfaringer og refleksjoner skal sorteres i kategoriene utdatert, redundant og kanskje verdt å beholde en stund til. Og nei, det er ikke snakk om det kommende regjeringsvalget - det er først til høsten, har heller ikke tro på at media kommer til å la oss glemme det så lett. De må kanskje komme seg over agurk-tidene først, så man kan få noen vinklinger som ikke allerede er blitt resirkulert fra tidligere år.

Tromsø Bibliotek (Kilde: Wikipedia)
Det jeg derimot sikter til er årets salg av bøker på biblioteket i Tromsø, for de av dere som ikke tidligere har hørt ordet bibliotek så er det vanligvis en stor bygning fylt med bøker. En bok på sin side er en rektangulær sak av papir fylt med ord og enkelte ganger også bilder, dessverre ingen apper så det kan kreve noe lavt til moderat mental energi for å få brukt dem til noe.

Personlig så har jeg en personlig trang til å ta vare på all ting gammelt og kanskje i flere sammenhenger ting som er direkte utdatert, men selv om det kanskje kan ha noe med at jeg i visse sammenhenger føler å ha vært født inn i feil århundre så er det alltid trist når ting går tapt. Jeg har fortsatt min første bok, hefte er kanskje mer korrekt å si, om hvordan man lager nettsider og for å si det slik så er det ikke mye der som fortsatt stemmer overens med dagens virkelighet, for meg så er det slike ting som gjør dem morsomme å bla i fra tid til annen.

Overraskende nok så var jeg ikke den eneste under 50 som var tilstede på fredag for å få med meg første del av salget selv om jeg nok kom derfra med et heller snålt utvalg bøker som sikkert ikke så mange andre ville funnet en interesse i, men de fikk et godt hjem i en bokhylle hos meg. Den ene boken var aldri blitt lånt ut i de fire årene den hadde stått i hyllen på biblioteket, en av de andre hadde heller ikke blitt utlånt siden den var helt ny - det vil si en gang rundt 1986. En bok i skrivekunst ble det også, så nå har jeg alt jeg trenger for å lære meg alt som er verdt å vite om å skrive søknader på skrivemaskin, vel utenom selge skrivemaskinen da.


Dette salgets utvalgte skatter

Opplevelsen av å dra på et boksalg er faktisk fornøyelig surrealistisk og det er nok en av få plasser der du vil oppleve at en liten dame oppi årene albuer seg inn mellom mengdene for å få første sortering i en nyåpnet eske fagbøker. Noen dedikerte sherpa-er utpekt til å bære og samtidig vokte over skattene av frykt for at noen andre skal kaste seg over bunkene deres i det sekundet en bok ble lagt fra seg for å grave enda dypere i en bunke med håndarbeidsbøker.

Jeg ble 60 kroner fattigere, noe som forsåvidt gikk til et godt formål uansett og noen gamle bøker fikk et nytt hjem. Alt i alt en god løsning for alle involverte parter.

fredag 17. mai 2013

Varierende idyll

Vet egentlig ikke hva annet man nå enn skulle finne på å kalle dagens vær da ingenting egentlig ser ut til å gi mening - tykke lag med is er liksom ikke ment å skulle stå side om side med blomstrende idyll, trær med knopper osv. I alle fall et landskap preget av variasjon denne lille øya vi bor på, men så lenge man ikke går opp på et isfjell bare for å dette ned så skal man bare se lyst på det.

I går var som alle fikk med seg, nasjonaldagen vår og det ser ut til at værgudene for en gangs skyld var enige i at det var ment å skulle være en god dag; graderstokken indikerte faktisk rundt 20-tallet, og det er sjelden man kan stå opp før 9 og likevel kose seg med en god frokost på verandaen uten å slite på seg en lungebetennelse i forsøket. Ikke verst bare det!

Til og med gressløken i hjørnet koste seg
I dag derimot så var været litt mer grått, men det ble likevel vær til en rask spasertur ute i nærmiljøet for å få med eventuelle relevante vårtegn. Konklusjonen er nok at inntil videre så ligger det verste islaget igjen mens den råtne snøen er forsvunnet, og da kan man med andre kose seg så lenge man har dertil egnet fottøy.



tirsdag 14. mai 2013

Life is awesome!

When pigs fly
Det kommer dager der man tviler på hvordan man i utgangspunktet ble så retningsforvirret at man i utgangspunktet havnet i Tromsø, enda flere der man undrer seg hvorfor man i det hele tatt skulle tolerere frostskader til langt utpå årstiden som i resten av landet ville bli karakterisert som sommer mens vi fortsatt biter negler i påvente av våren. Lurte litt på om jeg utfordret skjebnen med å nevne værutsiktene i gårsdagens innlegg, men ser ut til at det var fullstendig ubegrunnet.

Dette er derimot ikke en av de dagene, og kan ikke tro noe annet enn at et på eller annet sted i fylket så er det en grisebonde som plutselig har mistet grisene sine til en fornøyelig mild bris så i forhold til meg selv så er allerede vinterens forbrytelser tilgitt. Har ikke orket å se på selve ute-temperaturen, bare konstatert at det var en fantastisk dag som fortjente en kortere spasertur gjennom sentrum for å nyte formiddagen før man eventuelt vurderer å dra hjem for å nyte en times tid i ro og fred på verandaen.

Varmende sol, en nesten fullstendig fraværende bris og en sol som bader seg i sjøen og knapt noen få myke bomullsdotter å se, sånn bare for å bryte opp monotonien i den strålende blå himmelen. Tok noen bilder med mobilen som mest trolig ikke er av verdens høyeste kvalitet, men så er det en sånn ting som er ment å oppleves fremfor å beskues via en dataskjerm.